Et høyst vanvittig foretagende
Teksten for bildet
– Et høyst vanvittig foretagende. Det var beskrivelsen Heming-avisen brukte etter det første Galdhøpiggrennet i 1934. Men rennet ble en suksess. Deltar du i rennet i dag, kjører du i sporene til berømte skiløpere som Stein Eriksen og Jacob Vaage.
Det første Galdhøpiggrennet ble arrangert i påsken 1934 og hadde bare 12 deltakere. Prøvekjører var 12 år gamle Eilif Sulheim, faren til Bente som er dagens vertinne på Spiterstulen.
Løypa var den samme som i dag – fra Svellnosi ned til Spiterstulen. Løperne brukte utforski og det var satt opp tre porter – en for å vise retningen, en for å unngå den verste blåisen og en nede for at løperne skulle kjøre i mål på samme sted. Løperne brukte utforski og det var ingen reipelykkje. Henning Tønsberg vant rennet på tre og et halvt minutt, som var langt raskere enn de fleste hadde trodd var mulig. Løypa ble nemlig ansett som en av de tøffeste i Europa.
Ryktene om det fantastiske skirennet mellom Norges to høyeste fjelltopper spredte seg raskt over hele Europa. Allerede i 935 var rundt 50 løpere på plass – flere av dem fra utlandet. Allerede i 1936 var de første damene på plass. Laila Schou Nilsen, Stein Eriksen og Ruud-brødrene fra Kongsberg har satt spor i historien til Galdhøpiggrennet.
I boka ”Galdhøpiggrennet – fra borgerlig samlingssted til folkelig vorspiel” av Eivind Å Skille (Oplandske bokforlag) kan du lese hele historien om rennet.