Historisk rennleder møte
– I gamle dager fantes det ingen vei opp til Spiterstulen. Da gikk vi på ski de to milene fra hovedveien. Deretter brukte vi flere dager på å tråkke løypa, slik at den skulle bli så fin som mulig for selve Galdhøpiggrennet i slutten av påsken. Den gang kjørte vi rennet på slalåmski.
Det forteller Rolf Lonnevig fra Bærum. Han var med i arrangementskomiteen fra 1947 til 1956. De tre siste årene som rennleder. I dag er han 90 år, men fortsatt står slalåmskiene klare i gangen hjemme i Bærum.
Her er Lonnevig i samtale med dagens rennleder Per Tangen. Fotograf er ”idrettsprofessor” Eivind Skille, som til daglig jobber ved Høyskolen i Elverum. Nå er ha i gang med å samle historien til Galdhøpiggrennet mellom to permer, med mål å få utgitt verket til det moderne rennets 25 års jubilium. Da hører et intervju med de gamle gutta selvfølgelig med. Seinere er planen å intervjue blant andre Stein Eriksen, som også var en av stjernene i rennet på denne tiden.
– Galdhøpiggrennet har en meget spennende historie. Jeg tror at dette er en av årsakene til at så mange ønsker å kjøre akkurat dette rennet. Når du kaster deg ut fra starten der oppe på Svellnosi, så kjører du i de samme sporene som mange av verdens mest berømte utforkjørere. Stein Eriksen og Ruud-brødrene er bare noen eksempler. Fra starten i 1934 ble Galdhøpiggrennet ansett som ett av de mest krevende utforrennene i hele Europa, sier Skille, som selvfølgelig blir å finne på Spiterstulen første helg etter påske. Sammen med blant andre kona Rønnaug Tveito Skille – raskeste dame i fjorårets renn. Mer om historien til Galdhøpiggrennet kan du for øvrig lese her på hjemmesiden under kapittelet ”Tidligere renn”