• Randoneeklassen
    Randoneeklassen
    Randoneeklassen er populær og knallhard og du bør nok ha vært ute en vinterdag før når du melder deg på her. 
  • Å gå opp til start er en del av oppvarmingen!
    Å gå opp til start er en del av oppvarmingen!
     Fra Spiterstulen og opp til start bør du beregne ca 3 timer. 
  • Turen ned er premie i seg selv. Gled deg!
    Turen ned er premie i seg selv. Gled deg!
  • Ikke alle bryr seg om tiden
    Ikke alle bryr seg om tiden
     Rennet har en sosial verdi og det er premiering for originale antrekk. 
  • Premieutdelingen er gjerne rennets høydepunkt
    Premieutdelingen er gjerne rennets høydepunkt
     Takket være våre sponsorer kan vi være rause.
  • Challenge 40
  • Lifeventure
  • Leatherman
  • Julbo
  • Compeed
  • Gorilla glue
  • Camelbak
  • Trangia
  • Buff - Flat is boring
  • Sealskinz
  • Led lenser
  • Lifesystemns
  • Stanley
Meld deg på i dag!

Et høyst vanvittig foretagende

 

Alt teksten

Teksten for bildet

– Et høyst vanvittig foretagende. Det var beskrivelsen Heming-avisen brukte etter det første Galdhøpiggrennet i 1934. Men rennet ble en suksess. Deltar du i rennet i dag, kjører du i sporene til berømte skiløpere som Stein Eriksen og Jacob Vaage.

Det første Galdhøpiggrennet ble arrangert i påsken 1934 og hadde bare 12 deltakere. Prøvekjører var 12 år gamle Eilif Sulheim, faren til Bente som er dagens vertinne på Spiterstulen.

Løypa var den samme som i dag – fra Svellnosi ned til Spiterstulen. Løperne brukte utforski og det var satt opp tre porter – en for å vise retningen, en for å unngå den verste blåisen og en nede for at løperne skulle kjøre i mål på samme sted. Løperne brukte utforski og det var ingen reipelykkje. Henning Tønsberg vant rennet på tre og et halvt minutt, som var langt raskere enn de fleste hadde trodd var mulig. Løypa ble nemlig ansett som en av de tøffeste i Europa.

Ryktene om det fantastiske skirennet mellom Norges to høyeste fjelltopper spredte seg raskt over hele Europa. Allerede i 935 var rundt 50 løpere på plass – flere av dem fra utlandet. Allerede i 1936 var de første damene på plass. Laila Schou Nilsen, Stein Eriksen og Ruud-brødrene fra Kongsberg har satt spor i historien til Galdhøpiggrennet.

 

Galdhøpiggrennet fra borgelig samlingssted til folkelig vorspielI boka ”Galdhøpiggrennet – fra borgerlig samlingssted til folkelig vorspiel” av Eivind Å Skille (Oplandske bokforlag) kan du lese hele historien om rennet.

Les mer om boka….